Joachim Grøgaard tegnet mennesker. I den store samlingen av etterlatte arbeider vrimler det av mennesker.
    Som skolegutt var han, som Eilif Petterssen bemerket, tydelig opptatt av Kittelsen. Men snart ble det også mye Werenskiold og Munthe – og kanskje Munch …
    Tyve år gammel, etter et knapt år hos Christian Krohg ved kunstakademiet i Kristiania, reiste han til Dresden. Først som elev av Hugo Lange. Senere studerte han hos Robert Sterl ved kunstakademiet. Tysk inspirasjon – etter en trist krig og en sørgelig fredsslutning – litt tung og litt mystisk. Men humoren var der på lur hele tiden.
    Om utstillingen hos Blomqvist i 1925 skriver Jappe Nilssen i Dagbladet: « - Jeg tror ikke jeg tar feil, naar jeg sier, at han kan komme til å berede oss overraskelser, at han er en av dem som har fanden i kroppen …»
    Hos Charles Dufresne ved det skandinaviske akademiet i Paris glir stilen hans over i en lettere og mer jordnær form. Vi ser denne utviklingen både i tusjlaveringene og maleriene, - og dessuten, selvfølgelig, i tegningene til bokforlag og ukeblad i 1930-årene.

    «Rue Hippolyte Maindron er ussel som Parisergate å nevne. Men her i nr. 46 på Montparnasse ble jeg av forsynet tatt hånd om i to av mine tre lykkelige franske år. I alle fall står de nå som en regnbueperiode.
    En langstrakt gård innover mellom skrale, typiske billedhoggerverksteder – med sluk i gulvet og en temmelig støvet komfort. Til høyre innenfor porten, bodde i min tid, først tegneren Adolf Hallman, senere Stinius Fredriksen. Her modellerte han det hodet av meg som står her i stua. Dette atelier var i to etasjer med trapp opp til overlysrommet med Hallmans «ritbord».

    På den annen side av gården bodde – eller arbeidet – italieneren Alberto Giacometti. En meget energisk utseende mann med overdådig krøllet svart hår, taus nikkende til meg når vi møttes – men bevares, så pratsom. Jeg hørte ham mangen gang der inne fra i gips og smus. Kanskje hadde han gjester som han ville overbevise, kanskje pratet han høyt med seg selv. Innenfor ham bodde jeg. Inngangen under en trapp som førte opp i en annen etasje hvor to franskmenn drev sitt lystige kunstnerliv under mottoet «où est la femme». Og i det innerste atelieret billedhuggeren Hans Jacob Meyer …»

    Men – ukebladenes moteriktige illustrasjoner – det var ikke slike ting han hadde lyst til å arbeide med. Her lå ingen positiv utvikling, og det var for ham en plagsom følelse.
    Da han ble arrestert av tyskerne og plassert i fangeleiren på Grini, viste det seg at han, i all elendigheten, fant tegnemuligheter, og at det etter verdenskrigen var mulig å utgi boka «Tre år under Kunze». Og iveren var ikke mindre da han arbeidet med de tre historiske tegnefilmene for Oslo Kinematografer fram til byens 900-årsjubileum 1950. Et enormt arbeid for tegneren.
    Men midt i 1950-årene fant han ut at han var nødt til å prøve å frigjøre seg. Løsningen måtte være en fast jobb, fjernt fra den kunstneriske virksomheten.
    1972 kom med den store dag da han ble pensjonert fra Fellesmeieriet: « - Med mot i masser og mange planer gleder jeg meg til å ta fatt der jeg i sin tid sluttet …» Akvareller og collager – og som alltid – med fokus på mennesker. Historie og litteratur – Shakespeare og Henrik den åttende …
    Men han fikk bare ett år.


Espen Grøgaard, Nordraaks gate 3, 0266 Oslo. Tlf. 22 44 98 37